Byggeår                    1948
Reder                        Fredrikstad-Hvaler Dampskipsselskap A/S
Type                          Sjøbuss for passasjerer
Skrog                         28.05 – 5,0 – 1,9
Maskin                       Paxman Ricardo V, ca. 300 BHK ved ca 900 o/min., 12 sylindret
Fart                            12 knop
Passasjerer               97 personer,
Tonnasje                    94 brt, 50 net.

Da den andre verdenskrig var slutt i mai 1945 gav det seg snart utslag i reisetrafikken til Hvaler. Utover sommeren tar person- og godstrafikken seg betydelig opp.
Styret i Hvalerselskapet lufter nå tanken om bestilling av en ny passasjerbåt til neste år.
Det ble foreslått å bygge en ”fjordbuss” ved Glommen Mek. Verksted, med en kapasitet på 160 passasjerer og pris ca. 175 000,- kr.
17 desember hadde representantskapet møte. Det ble enstemmig besluttet å kontrahere en ny fjordbuss ved Glommen Mek. Verksted AS. Båten skal leveres til St. Hans neste år og ta 160 passasjerer. Den er beregnet til å gjøre 12 mil.
15 februar 1946 undertegnes byggekontrakten mellom Glommen og Hvalerselskapet.
Prisen for skipet, som nå har fått byggenr. 122, settes foreløpig til ca. 200 000,- kr. og på grunn av vanskeligheter med å skaffe stålplater settes leveringen til medio juni 1947.
Til tross for dette bestemmer styret seg for å kjøpe en ny motor til det kontraherte fartøyet straks. Bestillingen går til Atlas Polar i Stockholm og motoren lagres på Glommen inntil videre. Dette er en 6 syl. rekkemotor på 340 BHK ved 600 RPM.
Da det blir klart at den kontraherte fjordbussen neppe blir levert til sommeren 1947, bestemmer styret seg for å bruke den nyinnkjøpte, svenske dieselmotoren til en modernisering av Hvaler. Motoren blir nedstengt til 300 BHK v/540 RPM og vinteren 1947-48 montert i Hvaler.
Nå blir det aktuelt med en ny motor til fjordbussen, og etter en del undersøkelser fester styret seg ved en landgangsbåt i England med 2 stk. Paxman Ricardo V 12 cyl. 500 BHK –
850 RPM. Planen er å benytte den ene motoren og selge den andre på beste måte.
Prisen er 3000 £ (= ca. 60.000,- kr) Men det hele strander da engelske myndigheter ikke vil la landgangsbåten gå til Norge for egen maskin.
I stedet kjøper selskapet en ny, akkurat maken motor fra en landgangsbåt som ligger i Molde.
Prisen er 57.500,- kr og da følger det med nytt propellanlegg + mye reservedeler til motoren.
Ut over sommeren 1946 leier selskapet M/S Myrvold til hjelp. Og da det er denne båten som er forbilde for nykontraheringen, får Vesterøs mannskap anledning til å prøve Myrvold.
Etter prøvekjøringen uttaler Vesterøs kaptein, Karlsen, at det er ønskelig med lengre fordekk for lastens skyld. Dessuten kan det da bygges lugarer i forskipet. Nye forsinkelser var oppstått og båten var ikke kommet lenger enn på tegnebrettet. Det ble nå bestemt å øke dimensjonene noe så den kunne ta 180 passasjerer. Dessuten ble det bestemt å øke dimensjonene på skrogplatene fra 5 til 8 mm for at den skulle tåle gange i isen bedre.

Etter krigen hadde båtene gått fulle i sommerruten. Selskapet leide også inn Truls og Myrvold til hjelp. Både 1945-46 og 1947 gav gode overskudd i selskapets regnskap.
Da generalforsamlingen i april 1948 kommer sammen får de en orientering om den nye fjordbussen som er under bygging. Det ventes store prisoverskridelser, og foreløpige beregninger viser at sluttsummen vil bli ca. 260.000,- kr, eksklusive motoren, som selskapet allerede har kjøpt og betalt.
Generalforsamlingen bestemmer at den nye båten skal hete ”M/S SKJÆRHALDEN”.
Som Skjærhaldens første kaptein utnevnes Henry Gillerstedt, Kilebrygga.
Henry Gillerstedt hadde begynt sin karriere i selskapet som dekksmann om bord i Hvaler midt på 1930 tallet. Han hadde også vært en del om bord i Kirkeø. Høsten 1940 ble han vikar fører på Kirkeø da denne gikk over i den vestre ruten. Etter dette hadde Gillerstedt vikariert som fører på D/S Hvaler, D/S Skjærhalden og M/S Vesterø, nå sist da den gikk i Hvalers rute vinteren 1947-48. Nevnes kan også at Gillerstedt var den siste som kjørte D/S Hvaler i rute med dampmaskin.

22 juni er båten klar fra verkstedet og går teknisk prøvetur. Dette går bra og dagen etter settes den i ordinær rute.
Båten fikk sertifikat for 185 personer i innenskjærs rute. I den ytre ruten og leieturer i Oslofjorden fikk den ta 140 passasjerer.
Fremdriftsmaskineriet var som nevnt Paxman Ricardo 500 BHK som var noe nedstengt, offisielt til 300 BHK. På den tekniske prøveturen gjorde Skjærhalden 12 knop.
Totalt inklusive motor kostet den nye båten kr 283.726,-
For å betale dette tok selskapet opp lån på 250.000,- kr i Fredrikstad og Omegnsbanken til 3% rente og 25 års avdragstid. Det resterende ble tatt fra kassabeholdningen.
Ruten som båten ble satt inn i var en blandingsrute. I hovedsak tok Skjærhalden den vestre ruten sammen med Vesterø, men hver tirsdag gikk den i Hvalers vanlige rute.
Torsdag var fast Stømstadrute for Skjærhalden i sommertiden. Vanlig natthavn ble Sand brygge på Spjærøy
Skjærhalden ble ingen stor suksess for selskapet. Stadige motor vanskeligheter og andre problemer gjorde at den ble dyr i drift. Disse hyppige driftsavbruddene gjør seg svært merkbare i selskapets regnskaper på en uheldig måte.
Selskapet går med kr. 78.000,- i minus allerede andre året båten er i drift. Det må søkes om støtte for å dekke underskuddet. Dette året får Skjærhalden også ny kaptein idet Knut Karlsen som førte Vesterø og bodde på Sand, overtar Skjærhalden.
Henry Gillerstedt blir ny kaptein på Kirkeø som har Karvika som nattehavn. Her bor han et lite stykke unna så det passer best for begge parter.
Sommeren 1950 er det atter problemer med motoren til Skjærhalden, og da skipsmegler
O.M. Olsen opplyser at han har 2 mindre båter for salg, bestemmer selskapet seg for å se nærmere på disse, for eventuelt kjøp. Skjærhalden skulle deretter selges. Denne handelen ble det som kjent ikke noe av og Skjærhalden fortsatte i Hvalerselskapets eie i enda mange år.

Samferdselsmyndighetene holdt møte sommeren 1953. Der foreslår de at Hvalerselskapet skal skaffe seg 2 busser og sette disse i drift på Vesterøy og Kirkøy. Det foreslås da at disse skal korrespondere med båt i Skjelsbu og Korshavn. Vesterø og Akerø skal da legges opp om vinteren.
Bussene blir forsinket, 2. november får Skjærhalden et større maskinhavari og slepes til Glommen for reparasjon. Akerø blir da erstatningsbåt mens Skjærhalden er til reparasjon.
Men nå blir det mye is og Akerø må ha hjelp av slepebåten Lyr for å komme fram i Skjelsbusundet. 8. februar er Skjærhalden klar fra verkstedet og overtar sin rute.
Sommeren 1954 selges Vesterø, og Skjærhalden overtar hele den vestre ruten alene.
Nå som selskapet bare har 3 båter kan ikke Strømstadruten betjenes skikkelig uten hjelp utefra. Man velger da å leie Rafi slik at Akerø igjen kan hjelpe Hvaler i svensketrafikken.
Men fortsatt går Skjærhalden til Strømstad hver torsdag.
Sist i august brekker atter Skjærhalden krumtappen (som vanlig), og Truls leies til erstatning i den vestre ruten. Motoren i Skjærhalden var så mye skadet at man vurderte å skaffe en helt ny motor. Men en henvendelse til forhandleren av Paxman Ricardo i Oslo, William Knudsen A/S, resulterte i at man bestemte seg for å bygge opp den gamle motoren igjen.
Ny krumtapp + div. andre reservedeler bestilles fra England og reparasjonen påbegynnes ved Glommen Mek. Verksted.
22 november blir det holdt et ekstra styremøte. På sakslisten står tilbud om kjøp av 2 engelske båter fra Synmans & Son Ltd. i London. Disse er på 51 ft. og har Dorman Diesel 96 BHK som framdrift. Prisen er bare 1850 £ pr. stk. (ca 37.000 kr) Båtene var bygget i 1945 og 1947.
Styret bestemte seg for å gå videre med dette og sender en besiktigelsesmann over for å se på båtene i Plymuth. Styret ordner nå med lån på kr 200.000,- for å kjøpe båtene, betale reparasjon på Skjærhalden og utbedre noen brygger.
Men da kjøpekontrakten skal undertegnes nekter myndighetene lisens og hele prosjektet må skrinlegges. Lånet som opptas i Glemmen og Kråkerøy Sparebank forandres fra kr 200.000,- til kr 20.000,- og brukes til Skjærhaldens motor og annen gjeld til verkstedet.
Nå går driften av Skjærhalden bra en tid, men så ut på nyåret 1958, 20. januar, går båten på grunn ved Grana en tidlig morgen da den skulle ned i Skjelsbusund for å begynne ruten der.
Båten bakker av med egen hjelp og fortsetter i ruten idet ingen lekkasje oppsto.
Under kjøring fra havaristedet viste det seg å ha oppstått en forandring i motorens gange.
Det ble foretatt en undersøkelse av veivene, man fant ingen skade.
24 januar på vei fra Hestehella til Ødegården stanser plutselig motoren med et smell.
De må ankre ved ”Den Kløvne Sten”. Ved undersøkelse av veiven viste det seg at veiven var brukket. Slepebåten Lyr kommer og sleper Skjærhalden opp til Glommen Mek. Verksted.
Ved en inspeksjon av motoren kommer man til at det ikke lønner seg å reparere.
27 januar holdes ekstraordinært styremøte. Der bestemmer de seg for å kjøpe ny motor til båten. Man undersøker hos forskjellige leverandører, og fester seg ved et tilbud om å installere 2 stk. Volvo Penta MD 96, hver på 115 BHK v/1600 RPM.
Disse skal leveres av Bolinder Norske A/S og monteres hos Ulstein Mek. Verksted.
Motorene skal, via kilerem, drive 1 felles propellaksel. Prisen er kr. 155.000,- ferdig montert med ny propellaksel, 3 vinget hydraulisk vridbar propell og Ulstein reversering.
Ulstein verksted ordner med slepebåt til Vestlandet + forsikring i havariperioden. Dette koster kr. 5000,- og 21. februar begynner T/B Alfa på slepet. 27 februar er båten i Ålesund, man begynner å demontere den gamle motoren og båten slippsettes.
3 mars inspiseres Skjærhalden av en nøytral inspektør fra Det Norske Veritas. Han kommer til at grunnstøtingen, ved Grana 20. januar, ikke har forårsaket bruddet på veivakselen. Det var kommet en liten bule i baugen, ellers var skrog og propell i orden, ingen synlige skader.
Dette 2 motors anlegget som nå monteres i Skjærhalden var en ny konstruksjon i Norge.
Bilfergen Torulf på Møre var den første her i landet, Skjærhalden den andre. Senere kommer Rovdehorn (ex Tangen II) og Hvalerfergen.
I Sverige var denne metoden vanlig for fremdriftsmaskineriet i riksveiferger.
23 mai kommer Skjærhalden tilbake fra Vestlandet og tar straks opp igjen sin rute på de vestre øyene.

Etter at Hvalerfergen ble satt i drift sommeren 1959 ble rutene lagt om. Skjærhalden ble nå bare sommerbåt og gikk rute i Løperen og Asmaløysundet. Utenom dette var den reservebåt for Hvaler når den var på verksted eller lignende.
1959 var også siste året Skjærhalden var i Strømstad ruten. Nå får Skjærhalden noen rolige år og ligger i opplag hver vinter. Den hadde som vanlig gått i opplag medio september 1967, men sist i november ryker dynamoen på Hvaler og Skjærhalden skal løse av i ruten mens den repareres. Imidlertid er uhellet ute for da ryker babord motor. Det var kommet vann inn på 2 av sylinderne. Motoren ble så skadet at ny blokk, 2 foringer og 2 stempler m/tilbehør måtte anskaffes for å bygge motoren opp igjen.
Hvaler måtte følgelig gå ruten selv mens dynamoen var til reparasjon, og dette tok en måned.
Dette var så vidt vites siste gang det var parafinlamper til belysning ombord i Hvaler, og i selskapets båter i det hele tatt.


Skjærhalden i Botnekilen 1970 – 72

1972 er det siste året Skjærhalden går for Hvalerselskapet. Den går da 3 dager i uken på Fredrikstad for Hvaler + 2 kveldsturer på Halden for å hjelpe Sandø. Den siste sommeren hadde Skjærhalden Botnekilen som nattehavn.
Etter sommerruten løste Skjærhalden av Hvaler i dennes rute mens mannskapet der fikk orden på en hylselekkasje. Ca. 1. september 1972 legges båten opp ved Hvalerselskapets godsekspedisjon. Skjærhalden har gått sin siste tur for Hvalerselskapet.
15. november holdes ekstraordinær generalforsamling. Det bestemmes at Skjærhalden skal selges og styret bemyndiges til å ordne dette på beste måte.
10. april 1973 selges Skjærhalden til Rolf Martinsen, Onsøy, for kr 50.000,-. Overtakelsen skjer 14. april. Rolf Martinsen var opprinnelig fra Vesterøy og hadde drevet med passasjertrafikk i mange år med Rigmor, først i Fredrikstad – Hvaler distriktet, senere inne i Oslo. Fra sommeren 1974 blir Skjærhalden satt i ordinær trafikk i Hvalerskjærgården.
Men det blir også kjørt lengre turer, så som til Oslo eller Tønsberg.
Markedet er for svakt, det er vanskelig å få en lønnsom drift. Båten ligger stille i lengre perioder.
I juli 1986 selges Skjærhalden til Stiftelsen Krabben`s Venner v/Thv. Gussem, Sarpsborg.
Båten løftes opp på Alvim kaien, settes på en semitrailer og kjøres til Glengshølen.
Der sjøsettes den for et liv på Glomma ovenfor Sarpefossen. Den døpes nå om til Krabben og settes i rute mellom Glengshølen og Furuholmen. I tillegg kjøres det en del charterturer.
I 1990 får båten nytt styrhus, laget og montert av Sarpsborg Mek. Verksted.
Også i ferskvann er båten forfulgt av uhell. Det blir en del grunnstøtinger og driftsavbrudd.
I november 2000 overtar Sarpsborg Kommune eierskapet og driften uten at det får noe særlig innvirkning. I januar 2001 overtar Morten Vister, Greåker båten. Han lar den få sitt gamle navn tilbake. Skjærhalden blir nå påkostet store summer i helt ny teakinnredet salong med bar, og Chesterfield sittegrupper. Båten får også ny moderne bysse. Nede forut hvor det var lugarer, blir det nå et stort stores rom.
I juni 2001 er båten ferdig restaurert og settes i drift som charterbåt ut fra dens gamle plass ved Blomstertorvet. Fartsområdet er fortsatt Hvalerskjærgården.
Driften går nå bra, dog ikke med de store overskuddene.
Våren 2006 selges båten til Tom Erik Forman. Den beholder sitt navn Skjærhalden og fortsetter med chartertrafikk ut fra Fredrikstad. Nå blir det også flere turer til Moss og Oslo.
Men sommeren 2007 bryter styrbord motor sammen. Den har tæret opp innvendig og må skiftes. Man får da tak i en liknende motor, som med diverse tilpasninger monteres der den gamle sto.
Dette gjøres i juni måned. Den ”nye” motoren er en brukt, nyoverhalt Volvo Penta MD 100 B på 153 BHK v/1800 RPM. Denne motoren hadde tidligere stått som ”twin” motor i Randsfjordfergen. Denne hadde 2 motorer til fremdrift som på Skjærhalden.
Våren 2008 går ”rederiet” konkurs og i mai kjøper Morten Vister båten tilbake fra konkursboet. Båten sertifiseres og settes i sin vanlige fart som charterbåt i
Hvalerskjærgården igjen.

Høsten 2009 kjøpes den andre ”twin” motoren fra Randsfjordfergen. Denne får også full
overhaling før den våren 2010 monteres på babord side i stedet for den gamle som sto der.
I løpet av våren har båten også fått nye, rustfrie septiktanker. Den har også blitt klasset, fått nødvendig overhaling og oppussing.

Bildet er tatt ved Akerøya

I skrivende stund, juni 2010, er båten ”ship shape” og klar for en ny sesong.

Skjærhalden ble i august 2012 solgt til Fredrikstad Cruise-line ved Thor Sundbye for 1,4
mill. kr.
Den vil fortsette som charterbåt i Hvalerskjærgården.
(Skrevet av Eine Wiklund, noen mindre redigeringer)


På slippen i Engelsviken, november 2012

Sammendrag fra A/S Hvaler Båt- og Fergeselskap (Arne Ingar Tandberg)

1948: 22.06.: Levert som SKJÆRHALDEN for Fredrikstad-Hvaler D/S A/S, Fredrikstad
1958. Ny motor: 2x 6cyl. 4T Volvo Penta, 230 bHK
1973: 14.04.: Solgt til Rolf Martinsen, Onsøy/Fredrikstad
1986: Juli: Solgt til Stiftelsen Krabbens Venner (Thv. Gressum), Sarpsborg.
Omdøpt KRABBEN
2000: Nov.: Overtatt av Sarpsborg kommune, Sarpsborg
2001: Jan.: Solgt til Morten Vister, Greåker/Sarpsborg for kr. 420 000. Omdøpt tilbake til SKJÆRHALDEN
2002: Febr.: Registreringshavn endret til Fredrikstad
2006: Juni: Solgt til Crème Fraiche Tours AS, Fredrikstad.
2007: Sept.: Solgt til Charterturer Fredrikstad AS (Tom Erik Forman), Fredrikstad
2009: 09.06.: Eier konkurs.
2011: Fremdeles i fart.